Negative konsekvenser

Uten negative konsekvenser, finnes det ingen insentiver til forbedring. Uten negative konsekvenser, finnes det ingen måte å lære av feil. Det er en viktig biologisk funksjon at man opplever negative konsekvenser. Det er også viktige samfunnsmessige og økonomiske funksjoner, at man opplever de negative konsekvensene. Vi blir født nakne inn i denne verden og vi lærer hvordan vi skal overleve ved å utforske den og gi hjernen stimuli.

Det er veldig lenge siden vi lærte at det var fornuftig å gå sammen i frivillige samfunn. I samfunnet kan vi fordele jobbene mellom hverandre, støtte hverandre mot farer og problemer. Ikke minst gjør det kunnskapdeling mulig, som er viktig for fremgang og vekst.


Fortsett å lese Negative konsekvenser

Statens anatomi (del 4)

Hva staten frykter

(Les del 12, 3) Det staten frykter over alt annet, er selvsagt trusler mot dens egen makt og eksistens. Døden til en stat kan komme på hovedsaklig to måter: (a) gjennom overtakelse av en annen stat, eller (b) gjennom revolusjon av borgerne, slik vi har sett i den siste tiden i Nord-Afrikanske stater. Kort fortalt, enten ved krig eller ved revolusjon.


Fortsett å lese Statens anatomi (del 4)

Statens anatomi (del 3)

Hvordan staten overskrider sine grenser

(Les del 1, 2) Som Bertrand de Jouvenel har poengtert, opp gjennom flere århundrer har mennesker formet konstruksjoner som skal holde i sjakk, og begrense, statens makt. En etter en av disse, har staten, sammen med sine intellektuelle, klart å ugyldiggjøre eller omgå. Konseptet med parlamentarisk demokrati begynte som en populær form for sikring mot absolutt monarkisk styre, og det endte med at parlamentet tok over og har idag all styrende makt.

Tilsvarende har også doktriner som «naturlige rettigheter» til det enkelte borger, som ble nedfelt i flere av de vestlige grunnlovene, blitt omgjort til «rett til en jobb». Argumentasjonen er ikke lengre for frihet, men argumentasjon mot motstand av statens invasjon av frihet, m.m.. (Amerikanske) Grunnloven er det mest ambisiøse forsøket på å legge restriksjoner på statens makt.


Fortsett å lese Statens anatomi (del 3)

Statens anatomi (del 2)

Hvordan staten beskytter sin eksistens

(Les del 1) Når en stat først har blitt etablert, blir utfordringen for den herskende gruppe å opprettholde deres styre. Bruk av makt er funksjonen til staten, dens største problem i det lange løp er ideologiske. For å beholde makten, må enhver regjeringen, uansett om den er demokratisk valgt eller ikke, ha den nødvendige støtten av majoriteten av borgerne. Dette trenger ikke å være en aktiv støtte, det kan like gjerne være en passiv resignering fra problemet som en uunngåelig konsekvens.


Fortsett å lese Statens anatomi (del 2)

Statens anatomi (del 1)

Hva staten ikke er

Staten er sett på av mange som en universell institusjon for sosiale tjenester. Mange teoretikere og andre mennesker ser på staten som en nødvendighet, gjerne er den ineffektiv, men den må til for å sikre sosiale mål. Med fremveksten av demokratiet i verden, har flere begynt å identifisere seg med staten. Enkelte vil bruke beskrivelser som «vi er staten«. Det nyttige samlebegrepet «vi» blir misbrukt til en ideologisk kamuflasje over realitetene i det politiske systemet.


Fortsett å lese Statens anatomi (del 1)

Privat eiendomsrett

Har du tenkt over spørsmålet om hvem som eier deg? Det finnes to alternativer: Enten eier man seg selv. Eller er det en eller flere andre som eier deg.

Dette er et viktig grunnleggende prinsipp man må svare på før man kan organisere et samfunn. Konsekvensene av svaret gir to bredt ulike resultater.


Fortsett å lese Privat eiendomsrett

Markering mot Sentralbank-systemet

Ingenting i samfunnet endrer seg uten engasjement (se video nedenfor). Hvis borgerne ikke følger med hva staten gjør, vil den slippes fri uten tøyler til å innføre restriksjoner på individet.

Sentralbanksystemet i Norge og i verden regulerer pengeøkonomiene i verden, de skaper et unødvendig ustabilt marked. Inflasjonen gjør at pengene til borgerne får mindre verdi. Sentralbanksystemet innfører nye penger i høy takt, hvor det kun er noen få med privilegier til å bruke nye penger.


Det eksisterer flere ulike økonomiske skoler i verden, dem som er basert på vitenskaplige mekanismer og historiske bevis, og det finnes andre, som er konstruert som en mekanisme for å gjøre det mulig for staten å fortsette å stjele verdier fra borgerne når skattenivået har nådd smerteterskelen.

Jeg kommer ikke til å skrive mye mer om økonomi, mange andre har skrevet mye intelligent, logisk, rasjonelt og riktig om økonomi. Jeg er for frihet, altså et marked fullstendig uten reguleringer.

Torsdag 17. februar 2011 deltok jeg i en markering mot Sentralbanksystemet, her er en video fra kvelden.

Noen lenker for mer informasjon:

http://fred.vgb.no/2011/02/19/min-alternative-arstale/

http://www.liberaleren.no/2011/02/17/%C3%B8konomiske-perspektiver-%E2%80%93-alternativ-arstale/

http://onarki.no/blogg/2011/02/bitcoins-sentralbank-og-ekte-penger/

http://www.youtube.com/user/FarmannTVNorway

(Foto av Thomas Kenworthy)

Sikkerhet i et anarki

Første reaksjonen man ofte får når man snakker om anarki, er en feilaktig tro om at anarki betyr voldelig tilstand med fullstendig forvirring og mangel på orden. Dette er feil. Anarki betyr fravær av alle former for politisk autoritet. De fleste relasjoner vi har med våre familier og venner, er av anarkistisk natur. Vi bruker vanligvis ikke makt eller trusler om vold, i våre interaksjoner med de aller fleste andre mennesker.

Etter denne initielle reaksjonen, er det mange som begynner å lure på hvilke tilstander som vil oppstå når man ikke lengre har statlig politi og militært forsvar. Dette skal jeg forsøke å forklare idag.

Fortsett å lese Sikkerhet i et anarki

Reguleringer til besvær

Vi bor i et samfunn som har reguleringer for enhver situasjon. Har nesten blitt slik at man ikke lengre trenger å tenke på hva man bør gjøre, man blir fortalt og styrt til å gjøre det eneste man har lov til å gjøre, i henhold til reguleringen.

Er reguleringer til besvær? Er det ikke enklere at folk slipper å tenke selv, at vi har noen som jobber i staten som kan fortelle oss hva som er riktig i henhold til etablert moral for landet? Vi ble grunnlaget på kristendommen og dens religiøse verdier, er det ikke greit at alle blir regulert i henhold til den norske kultur og historie?

Fortsett å lese Reguleringer til besvær

Vi er i krig

Norge er i krig med Afghanistan. Vi har sendt militært bevæpnede styrker til et land som ligger 5015 km fra vårt eget land. Her er vi med i en felles krigsstyrke som har invadert et land som ligger flere tiår bak oss selv. Norske borgere betaler for en krig som fører til drap av uskyldige mennesker, i et vilt fremmed land som består av mennesker som utgir absolutt ingen som helst fare for norske borgere eller den norske stat.

Barn, mødre, fedre, ungdommer, besteforeldre, lærere, arbeidere, politikere, gjetere, bønder – mennesker som aldri har gjort noe vondt mot andre mennesker, blir myrdet, mishandlet, skadet og forlatt til seg selv. Uten infrastruktur og evne til å hjelpe sine egne sårede, hvor tusenvis av uskyldige vil dø av skader forårsaket direkte eller indirekte av en regelrett maktdemonstrasjon verden aldri har sett maken til.

Vi er alle i Norge moralskt ansvarlige for alle uskyldige som dør, alle lidende og alle de destruktive og ondskapsfulle handlingene som forekommer i krigen. Det er ingenting vi kan gjøre for å gjøre dette bra igjen. Det er ingen måte vi kan lappe sammen et menneske som er skutt i filler. Det er ingenting som kan fjerne smerten av å miste sine barn og sin kjære. Jeg skammer meg dypt.

Fortsett å lese Vi er i krig