Statsminister

Statsminister er en funksjon i staten. Å ha en offentlig funksjon gir deg rettigheter som ingen andre i samfunnet har. Som Statsminister og andre offentlige funksjoner, er man ikke underlagt samme lov som borgerne.


Jeg har et spørsmål til deg: Hvem tror du tar best vare på et hus?

1) Eieren av huset, som har mulighet til å selge det, osv.
2) En som får jobben med å passe på huset i 4 år, uten å ha eierskap i huset og ingen kunnskap eller mulighet til å påvirke hvem som tar over ansvaret i ettertid?

Jeg mener det er ganske innlysende at den som faktisk har et eierskap til huset, vil være best til å ta vare på det.

Alle mennesker har et ønske om å maksimere avkastningen av sin tid og eiendeler. Vi pusser opp huset og gjør det presentabelt før salg, vi passer godt på det og holder det ved like. Selv om vi ikke har planer om å selge huset, vil vi ha det fint mens vi bor der.

Hva er det en «vaktmester», kan gjøre for å maksimere sin profitt i perioden på 4 år? En mulighet er selvsagt å fylle det opp med 50 leietakere og få inntekter fra dem. Dette vil selvsagt slite sterkt på huset og verdien vil synke. Men «vaktmesteren» bryr seg ikke om hva som skjer etter 4 år, for han kan ikke stilles til ansvar for dårlig vedlikehold.

Hvis den samme «vaktmesteren» har ansvar for mange hus i et område, vil han kunne kreve høyere leieinntekter enn hva som normalt ville vært mulig. Samtidig kan han sette spesielle krav og regler, som kun er mulig med makt og kontroll over samtlige boliger i området.

Egne rettigheter

Hva menes med at offentlige funksjoner ikke er underlagt samme lov som folket? Det er fordi en offentlig funksjon gir deg egne og spesielle rettigheter. Rettigheter som ingen andre har.

Statsministeren og de andre med offentlige funksjoner, har rettigheter til å gi andre mennesker spesielle rettigheter. De gir noen få mennesker rettigheter til å bære våpen! Disse som får lov til å bære våpen, bestemmer ikke selv hvorfor, hvordan og når de skal bruke sine rettigheter. Det er de samme personene som gir dem rettigheter til å bære våpen, som også kontrollerer hvordan de skal brukes.

F.eks. hvis disse menneskene med offentlige funksjoner, føler og mener at det å ta betalt for å ha sex ikke er greit, da gir dem ordre til dem med våpen om å angripe mennesker som utfører handlinger de ikke liker at andre gjør. De liker ikke at folk spiller kortspill, derfor gir dem ordre om å angripe alle som spiller kort.

Behovet for makt

Man kan kun spekulere i hva som er årsaken til disse menneskers behov for makt. Jeg tror det har sterke årsakssammenhenger med familien og oppvekst. Vi er som individer på mange måter en refleksjon av våre foreldre. Verdier blir grunnlagt i oss når vi er barn, og disse blir gjerne med oss hele livet.

Det politiske spillet er et skittent spill om lovnader og løgner. Gang på gang har vi blitt lovet forandringer, men ingenting forandrer seg.

Tone Sofie Aglen (tidligere Sp) sa til lokalavisen sin:

«Valgkamp handler om å love og lyve mest mulig. Jeg synes det er grusomt.»

Videre står det i Dagbladet:

«Hun mener den norske valgkampen er fordummende. At den er lite informerende. Og at den er drevet av behov for underholdning.»

Ingen mennesker kommer til makt, uten å først ha et sterkt ønske om å oppnå makt. Hva som må gjøres for å oppnå makt, er i følge Tone Sofie å komme med falske lovnader og mest mulig løgner. Er dette virkelig de menneskene vi ønsker skal ha all makt over våre liv og vårt samfunn? Er vi best tjent med mennesker i offentlige funksjoner som søker makt, over alt annet?

(Foto av Gobierno Federal)

Bli med i samtalen

3 kommentarer

  1. Et par spørsmål: 1) Hvilke lover er det statsministeren ikke er underlagt?, 2) hvilken profitt er det statsministeren/»vaktmesteren» skal maksimere? Hvordan realiserer statsministeren profitten etter 4 år?

    1. Tusen takk for kommentaren Trygve!

      1) Nå er det selvsagt Stortinget, med Statsminister som kaptein på skuta, som bestemmer lovene i Norge. Er det behov for å gjøre noe de ønsker, gjøres det lovendringer som gir spesielle rettigheter til enkelte mennesker.

      Det er egentlig et grunnleggende prinsipp i moderne tid at det skal være likhet for loven, men det er det ikke i Norge fordi spesielle mennesker får spesielle rettigheter.

      Jeg skriver at Statsministeren (og andre offentlige funksjoner) ikke er underlagt samme lov som meg og deg. F.eks. åpner § 75 i Grunnloven for at Stortinget kan kreve inn skatter, toll og avgifter. Denne gjelder ikke for meg og deg.

      Statsministeren kan betale politi for å kreve inn penger fra folket. Jeg har ikke rettigheter til å gi andre mennesker våpen, og be dem kreve penger fra folket.

      Annet eksempel er krigen i Afghanistan og Libya. Hvis jeg hadde ansatt leiesoldater og sendt dem til f.eks. Nord Korea, ville jeg blitt fengslet bare for å planlegge noe sånt.

      Et tredje eksempel er loggføringen i regi av Datalagringsdirektivet, dette kan ikke jeg eller du velge bort, men enkelte offentlige funksjoner kan gjøre det (hvis jeg husker riktig, fant ikke referanser akkurat nå).

      2) Statsministeren (“vaktmesteren”) har noen metoder for å maksimere sin egen profitt:

      Den ene er å gjøre sin egen jobb enklere og gjøre dårligere jobb.

      Den andre er å bruke makten til å sikre seg “goodwill” hos enkelte i samfunnet, slik at den dagen man eventuelt går ut av offentlig sektor får man fordeler i et privat marked hos dem man har vært god mot.

      Den tredje er selvsagt å fortsette å beholde jobben som “vaktmester”. Når du har brukt hele livet ditt på politikk og fått stillingen med mest politisk makt, da har du ikke lyst til å gi den fra deg uten videre.

      Takk igjen og håper det var et greit svar 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *